Gjemnes Ytre er en Bygdeutviklings organisasjon for Bygdene Storlandet, Bergsøya og Gjemnesstranda, som siden 2008 har arbeidet for saker som er av felles interesse for de tre bygdene for å forsterke samhold og bevare felles Nordmørsk identitet.
Etablering av en kyststi har vært påtenkt og diskutert fra starten og har fått plass i Gjemnes Kommune sin delplan for idrett og friluftsliv 2018-2021
Prosjektet er startet opp for å fremme bedre folkehelse, sterkere tilhørighet og identitet for lokalbefolkningen ved å formidle den gamle kystkulturen i bygdene, og samferdsels- og posthistorie. Postvegen på Bergsøya er første del av Ytre Gjemnes Kystkultursti, som etter hvert får turstier i de tre bygdene Storlandet, Bergsøya og Gjemnesstranda.
I tillegg ønsker vi å skape en annerledes turopplevelse ved å gi publikum informasjon om lokalhistorien, og å fremheve postveghistorien på Bergsøya, kombinert med områdets andre historiske begivenheter.
Postvegen er ferdig tilrettelagt for turgåere, og tilgang til digital historiefortelling blir åpnet samtidig med åpning av turområdet våren 2024.
Postvegen Bergsøya
Tiltaket har utspring i en tidligere foreslått kyststi mellom fornminneområdet Ikorneset og gamle Høgset fergekai. Forslaget fikk plass i Kommuneplana fra 2017 men siden har lite skjedd. Hovedutfordringen er nærpassering av Marint fredningsområde Høgsetleira.
Vi har utviklet ideen til et omfattende nett av stier i alle tre bygdene ; Ytre Gjemnes Kystkultursti,
Omfang og beskrivelse av Ytre Gjemnes Kystkultursti.
Beskrivelse av prosjektet.
Ytre Gjemnes Kystkultursti. Dette Er en videreutvikling av en tidligere plan om en tursti fra Fornminneområdet på Ikornneset, til Høgset gamle fergekai.
Denne turstien er en del av Kommuneplan for Gjemnes 2017-2021
Ideen om en kystkultursti har vokst ut av tanken om å forene behovet for tilrettelagt tursti og å informere om oldtidskulturen som her er synlig på Ikornneset med gravrøyser, og Einneset med en av Norges få kjente jernaldergårder.(forundersøkt/Avdekket i 1965)
Les mer om jernaldergården her
I området har det også vært ei Laksevorpe på Vorpneset,og funn av båtsaum i myrene er indikasjoner på tidlig skipsarbeid. Både Høgsetleira og bukta mellom Einneset og Vorpneset har vært godt egnet som varpested for større skip. Da kongen planla og bygde ut Leidangen krevde han på Nordmæra Fylkje 16 skipreider med til sammen 20 skip. Ett av disse var i Barknarfjordr ( Batnfjord) / og opplagsstedet/ naustet kan godt ha ligget ved Einneset. I så fall kan dette være årsaken til mange og store gravhauger på Ikornneset, Trøaholmen,og Stokke, samt utallige på Bergsøya. Mer om dette kommer neste år
Spor etter flintarbeid og nyere fornminner på Høgset gårdene tyder på aktivt bruk av området helt fra steinalderen, til mer moderne jordbruksdrift ble vanligere .
Oldtidsstedet og funnsted for mange fornminner, Stokke på Storlandet, er tenkt som en av tre ender på stien. En eldre låve eller annen bygning kunne blitt brukt til utstillingssted og historieformidling.
Den verna kornmølla ved elva Sortåa, som i sin tid gjorde de gamle gårdsmøllene overflødige i omliggende bygder og områder fra ca 1920. I første omgang er det her snakk om rydding og noe nødvendig utvendig reparasjonsarbeid. Senere idriftsetting og demonstrasjon av prosessen kan være mulig. Mølla kunne også blitt plass for innendørs kulturformidling.
Ved Trøaholmen, der det også er gravrøyser og flere høvelige plasser kunne det anlegges fiskeplasser med adkomst for rullestolbrukere.
Passering av Høgsetleira forutsettes løst i samarbeid med vernemyndigheten og grunneierne og for de andre traseene sammen med berørte grunneiere, naboer, kommune og øvrige offentlige berørte parter.
Fra Høgset fergekai er stien tenkt delt i to retninger. En over Gjemnessundbrua til steinalderboplassene ved Krifast, (les mer HER) og kan derfra følge gamle stier over Bergsøyfjellet til Varden. Ned fra Varden krysser vi den gamle postvegen som gikk fra Hjorten til Setra. Postvegen over øya er en sideveg fra den Trondhjemske Postveg. Den startet ved Heggen, ned Torvikdalen, over Bergsøya og Freiøya til Kristiansund.
Kystkulturstien går videre til Måløya og den gamle klippfiskbrygga der områdets betydelige fiskerihistorie kan fortelles. Kystfiskere og fiskerbønder er nøkkelord. Partsrederiet Berge på Bergsøya har bakgrunn i en Amerikafarer som kom tilbake og startet Landnotfiskarlag med småbøndene som tilkallingsmannskap. Bergeslekta var også etablert på fiskeværet Veien (Veidholmen) samtidig med Apaslekta.
Den andre delen fra fergekaia, går først til stedet ved Gjemnes Kirke, som i 250-300 år fra ca 12- 1300 tallet,var møtestedet for Gjemnes Tinglag. Dette var det administrative tinget for Frei, Kristiansund, det meste av dagens Gjemnes, og deler av Tingvoll og Eide. Ved Laberget kan eldre skipshistorie og om Varpering/fortøyningsring, fortelles ved ringen som er montert der.
Området ved Ikornneset og Einneset, og Gjemnesnesset ligger som den sørligste delen av det tidligere Edøy syssel, og kan ha vært stedet der det sørligste av leidangskipene låg. Barknarfjordr Skipreide.
Videre inn til den gamle Gjemnes fergekai som ligger på gården Gjemnes. Gården har en forhistorie som lensmannsbruk, offisersbruk, postkontor,folkehøgskole, og mellomlandingssted/gjemmested for en del av Gulltransporten etter okkupasjonen av Norge i 1940.
Norges første bussrute, Årøe Auto, gikk mellom Molde og Batnfjordsøra. Når bilfergene avløste dampbåtene ble denne bussruten forlenget til Gjemnes. Her var det bussgarasjer, sjåførhybler og kafè. Senere også et stort sementstøperi i garasjelokalet.
Mellom Gjemnes og Batnfjordsøra har vi i dag sammenhengende sykkel og gangsti. På begge sider av fylkesvegen. Gjemnesvegen er den nå mye brukt hele året til allmenne mosjonsturer og treningsløype både av gående og syklende så vel som av deltakere i organisert idrett i sykkel, rulleski og skøyter mm.
Postvegen på Bergsøya er det første delprosjektet i Gjemnes Kystkultursti som er klart for igangsetting av oppmerking, kartlegging og rydding. Det er stor entusiasme i bygda for dette prosjektet, og grunneierne på strekningen er positive til tiltaket.
Gjemnes Ytre har opprettet en egen turgruppe med Harald Kristian Halset som leder. Sammen med to eldre innbyggere på Bergsøya og Måløya som i lengre tid har hatt god kjennskap til hvor deler av stien, som enda er sporbar, ligger.