Sortåa Mølle. Et barndomsminne.
Min første tilknytning til Sortåa Mølle var i barndommen, ca. 1954-56.
Nils «Jutullen» Gimnes og kona Elen var drivere av bruket Jutulen og Øverjutulen da jeg vokste opp på naboeiendommen Fredly/Godengråen.
Tre av deres fire voksne barn var alle i arbeid i Kristiansund og hjemme bare i helgene. Den fjerde «Beret» bodde hjemme, men drev systue i Myra, nabohuset på vestsida. Ingen av disse hadde egne barn, så jeg ble en velkommen liten «dreng» på Jutulen fra 4-5 års alder.
På 40 og 50 tallet var det fortsatt vanlig at gårdene her i distriktet sådde og høstet korn til eget bruk og dette ble malt på små vanndrevne gårds møller eller enda mindre hånd møller.
På Jutulen var det ei vanndreven gårds mølle i Jutulelva som rant forbi like ved husene. I Godengråa var det ingen elv så møllevatn (kvernvatn), ble hentet ved hjelp av åpne skrå grøfter fra bekker på begge sider. Dette var en hevdvunnen praksis for denne husmannsplassen. Ei primitiv lita flom bekk- mølle ble brukt til høst maling av kornet. Vann til dyr og mennesker kom til en åpen vannpost ved fjøset på samme vis.
Etter at Svortåa Mølle kom i drift fikk gårds møllene mindre betydning, og ingen på Gjemnes stranda malte kornet hjemme lengre, men fraktet det til «leie maling» på «Møllå». Fra femårsalder var jeg med i onnene på Jutulen og gamle Nils var som en snill bestefar for meg. Denne høsten skulle jeg få være med å kjøre kornet til mølla for maling. Nils sin store stolthet var bygdas første flatvogn med gummihjul og med kuske bukk oppå. Merra(hesten), ble spent på og fire dryge kornsekker lastet opp. Aldri før var det så forunderlig å sitte på ei hestevogn som denne med gummihjul. Det var nesten ikke lyd av disse hjulene i motsetning til jernbeslåtte tre hjul som var det vanlig, og skumpling og risting over steiner og hull i grusvegen føltes mye mindre.
To plasser underveis var det grinder tvers over vegen som måtte åpnes og lukkes før turen kunne fortsette. Dette var min jobb og innimellom fikk jeg holde i tømmene til hesten Den første grinda var på Lea bakken på Høgset, etter rett strekket fra Oppi stua. Den andre grinda vår på toppen av bakken «Høgset halsen» ovenfor det gamle Meieri bygget. Her var altså både innmarka og utmarka inngjerdet og stengt for beitende dyr.
Da vi kom til mølla kom de voksne i prat og bar inn kornsekkene mens jeg stort sett var ute og passa hesten. Jeg fikk se hvordan korn malinga foregikk, men vart så skyssa ut for ikke å gå i vegen. Selve malinga tok nok en god del tid og jeg husker at ventetida vart langdryg. Hjemveien husker jeg ikke noe av, men da jeg kom hjem var det en stolt guttunge med hele 25 øre i «dagslønn», og grind penger som mor fikk til disposisjon.
