Fjordgløtt vart bygd som bedehus i 1953, på ei tomt som alt i 1943 vart oppmålt og skylddelt fra bruket Bjerkelund, Gnr 9 Bnr 4, eier Mikkal O. Harstad.
Tomta og senere huset, fikk navnet Betel.
I 1952 Fikk Gjemnes bedehusforening som gave(som det står i skylddelingspapira), en 3 m brei parsell fra riksvegen og opp til bedehustomta ,av gamle Gjemnes Kommune sin eiendom Solvang (skoleeiendommen, tidligere Olaushågen), til veggrunn. Vilkåret som fulgte med var at vegen også kunne benyttes vederlagsfritt til gang og kjøreveg til og fra (den gang Gjemnes Skole. nå heimen til familien Opdal).
I styremøte i bedehusforeninga den 01.03.1952, nevnes det at Fylket også har gitt løyve til salg av denne parsellen og at Fylkets andel av salgssummen er kr 50,- Vi har ingen videre dokumentasjon om dette beløpet vart betalt.
Dessverre er flere av møte og regnskapsprotokollene fra bedehusforeninga angivelig bortkommet, unntatt den siste møteprotokollen som går fra 1996-2009.
Den viktigste protokollen har likevel dukka fram i arbeidet med å skrive denne historia, nemlig: Forhandlingsbok med lover for bedehuset.
Denne omhandler det som skjedde i bedehussaken fra 1944 til 1975.
Det er derfor med glede jeg her i dag, for første gang kan referere de viktigste datoer og vedtak som førte frem til byggingen av huset.
Det var enstemmighet om å arbeide for å bygge bedehuset, og det ble valgt et styre på 7 personer, ( en for hver forening som var samlet), til å arbeide for dette formålet
med Ole P. Høgset som formann, Leif Mork viseformann, Lene Høgset kasserer, Mali Gimnæs sekretær, og Lina Harstad, Karl J Blakstad, og fru Bøe (Berntine Bøe), som styremedlemmer.
Til styre for huset skulle det velges blant bekjennende kristne, og huset skulle overleveres til de deltagende foreningers disposisjon. Til byggekomite valgtes Ole P Høgset, Leif Mork, Thorleif Hyllnes, Karl J Blakstad Anna Strøm, og Kristine Høgset.
Formålet var: ”avholdelse av bibel-lese ringer, oppbyggelser, bønnemøter, og andre kristelige samvær av personer eller kristelige organisasjoner og samfunn, som står tilsluttet den Norske Statskirke.”
Foruten kristne formål skulle huset kunne brukes til skolelokaler, avholdsmøter, sang, og foredragsmøter, og lignende, som ikke virket støtende mot den kristne moral, slik at husets formål ble svekket.
Første styremøte vart gjennomført den 12.07. i -44 på Sjøvang. Man hadde da holdt utlodding av en røkelaks og den første inntekten til bedehuset på kr 596,75 var et faktum. Man besluttet å holde et stevne for å skaffe ytterligere inntekter og arbeidet med finansiering av byggingen var dermed i gang, og alt i oktober samme år besluttet styret å forsøke å få kjøpe tømmer, og begynte å planlegge innredningen av huset.
Det skulle vise seg at saken tok lengre tid enn en i den første tids optimisme synes å forvente. Det skulle komme mange tilbakeslag og utsettelser av forskjellige slag.
Sjøl om det ikke er nevnt noe i protokollen om at det var krigstid vet vi i ettertid at både krigsårene og de første åra etter, hadde medført både materielle mangler, restriksjoner, og politiske stridigheter.
I årsmeldinga for 1947 nevner styret at få av de vedtak som er gjort for å sikre inntekter er gjennomført. Det blir med en årlig utlodding av røkelaks og en fest. For eksempel er vedtak om månedlige møter med kollekt stranda på husmangel.
Kassebeholdninga er økt til kr 6045,18 pr 31.12.-47, og fra 1948 betaler misjonsforeningene årskontingent til bedehusforeninga.
I 1949 vart det sendt ut offerlister til nabobygdene Batnfjord og Storlandet, og en prøvde seg med basar over to lørdager om våren i stedet for fest. Basarene var vellykket. Kapitalen vart økt til kr 7823,40.
På styremøte den 09.03.i 1950 får byggenemnda fullmakt til å gå til innkjøp av et tømmerhus på Talset i Romsdal, samt fullmakt til på egenhånd å gjøre alt som trengs av innkjøp og oppsetting av bedehuset.
I Årsmeldinga for dette året nevnes det at det nå er kommet på tale å få liv i arbeidet for det såkalte kretshuset.
Under tvil hadde en gått til innkjøp av ei gammel tømmerstue hos Sivert Talset, med håp om at en ved å bruke noen gamle materialer, lettere ville få byggeløyve. Den 14 juni 1950 drog derfor 6 mann til Talset i Romsdal og reiv stua og frakta det meste heim samme dag. Det vart i alt ca 6 billass.
Tomtearbeidet hadde vore hindra i 1950. da tomta enda ikke var overdratt med skjøte.
Bedehusforeninga hadde hele kr 2822,84 i inntekt i 1950. Utgiftene var på kr 3742,25 og vi kan vel gå ut fra at mesteparten av dette gikk med til kjøp av tømmerstua tomta og annet til bygging av huset.
Av Ole P Høgset vart det gitt et rentefritt lån på kr 400 med 5 års tilbakebetalingsfrist.
Styret entes om at formannen fikk låne penger på huset, som var innsamla til kretshus på vilkår etter overenskomst.
Vedtak om å ha auksjon til inntekt for huset.
Fastsetting av dato for innviing av huset vart 13 desember 1953.
Knutset Kraftlag fikk gratis hus til møte, som takk for fri tilknytting til lyslinje.
Vi har ingen dokumentasjon som viser størrelsen på beløpet som vart lånt fra kretshuset” eller hvem som styrte med disse pengene, eller om noe vart tilbakebetalt. Vi kan tenke oss at beløpet er kr 2000,- da vi vet at det i 1953 fantes en tinglyst pantobligasjon til Gjemnes Sparebank på kr 14000,-, og samla lånegjeld er oppgitt til kr 16400 i årsmeldinga for 1953.
For de deltakende parters (misjonsforeningene) arrangement var det avtalt at 10 % av inntektene for kvart arrangement skulle gå til huset. I tillegg kom betaling for ved og strøm. Dette ga ei jamn inntekt til huset da de forskjellige misjonsforeninger jamnlig holdt møter og basarer.
Samlinger med relativt få deltakere vart holdt i lillesalen (der det nå er kjøkken).
Søndagsskolen var og i denne salen.
Årsmeldinga for 1953 starter med at målet for bedehusarbeidet vart passert da huset sto ferdig bygd innen året gikk ut.
Arbeidet med murene starta 27.04 -53, mens tomtearbeidet var gjort i 52-53
Mursteins muren ble satt opp før slåttonna.
Etter at huset var reist vart det en liten pause, men snart var det full fart med innredning og maling og klargjøring til innvielsesfest.
Innviingen av huset den 13 desember 1953 vart gjennomført med både formiddags, og ettermiddags møter og med gjester og utsendinger fra de forskjellige misjonsforeningene og sogneprest Naas holdt vigslingstalen.
Den 25.02.-54 fastsatte styret leiepriser for huset til kr 25 for hele huset.
-Kr 15 for bare storsalen, og kr 10 for matsalen.
-Ved, vasking, og lys var ikke medregnet.
Årsmøtet som dette året vart holdt den 01.05. bestemte at av all pengeinnsamling skal 10 gå til huset.
Det går nå nesten ett år uten innføringer i protokollen. Først den 19.10 -54, blir det styremøte og da bestemmer styret at” kr 250,- i årsleie for matsalen til småskole må være minste leiesum. Med mindre får bortleia heller utstå.” Vi har dokumentasjon for at leia i 1956 og -57 var kr 540 pr år.
Dette året (1954) får en også igjen omsetningsavgifta på materialene som var innkjøpt, og dette beløpet går til avbetaling på banklån og smågjeld. Nytt av året er at kvinnene samlast en gong i måneden til møte, og at inntekta herfra går til diverse utstyr til bedehuset.
I årsmeldinga for 1954 oppgis den samlede byggekostnad for huset til kr 40003,5 inklusive frivillig arbeid.
Vi kan tenke oss at det vart litt roligere nå fremover, men arbeidet med diverse tilstelninger for inntjening fortsatte og det vart laga innsamlingsliste for nytt orgel.
Uthusbygget vart også reist på dugnad og tatt i bruk til jul i 1956.
Fram til nå hadde de trengende besøkende, og skoleungene, gått opp til skolens utedo ved behov.
I dette nye uthusbygget var det to utedo og eivedbod.
Bedehusforeninga arbeider jevnt og trutt videre og kosta i stand kjøkkenet med benker og maling i 1958
I 1959 Blir det så lagt inn vatn til kjøkkenet. Dette er en stor kostnad, men Kristine og Lars Furset sitt dødsbo har nå tilført huset kr 1800, samt at kassen og fikk igjen beløpet som var forskuttert til gravferden deres.
Pantegjelda minket dette året med kr 2500,-.
Fra 01.11 -1964 var matsalen utleid til Brødrene Nygård for kr 50,- pr måned på betingelse av at salen er tømt og rydda i tidsrommet 20de desember til 20de januar så bedehuset kan disponere den til sine julefester.
I 1966 vart det bestemt at leien skulle betales ved uttak av varer fra Brødrene Nygård,
til utlodning.
Det er for øvrig klausul på bruken at det ikke må foregå omvisninger på helligdager.
Likeså var det tidligere et vedtak om at det ikke måtte foregå pengeinnsamling på helligdag.
At det vart avholdt årsmøte med blant annet diskusjon om pengespørsmål på arbeidernes frihetsdag 01.05. i 1954 lot derimot til å være helt i orden
Vi har to referat fra årsmøte i 1962 det første blir holdt på bedehuset den 02.04. der det refereres at regnskapet vart referert og godkjent og 4 nye styremedlemmer valgt, samt ett vedtak om å gjerde inn bedehustomta.
Det andre møtet vart og holdt på bedehuset to dager senere den 04.04 Nå er det valg på 3 styremedlemmer. Denne gangen velges de samme som var valgt på årsmøtet året før , den 31.05 1961
Etter dette holdes det ikke årsmøter før årsmøtet for 1966 som holdes den 14.02 1967 til dette møtet er det skrevet en samlet årsmelding for årene 1963-64-65-,og -, og Her nevnes at mange ting er hendt i denne perioden. Basarer og annen virksomhet har fortsatt, og skaffet nok inntekt til avdrag renter og vedlikehold. Den ukjente referenten skriver videre om 6 av vennene som har gått bort i denne perioden. Det velges nå 4 nye styremedlemmer med Leif Mork som Formann, og en mangeårig splittelse ser ut til å være over..
I perioden fra 04.04.1962 til 14.02.1967er det referert kun to styremøter, ett den 03.11.1965, og ett den 28.10.1966. På begge møtene var det kun en sak til behandling, nemlig leievilkårene for Brødrene Nygård.
Fra 1967 til den 19.01.1975 er det få referat, men det nevnes valg og noen få saker om vedlikehold av huset som maling og vindusskifting.
.
( matsalen) som 6 åring i 1955 og da hadde årskullet før meg gått ett år der så denne salen var nok utleid til skolebruk fra huset var ferdig til bruk i 1954.
Jeg husker ellers kor kjekt vi syns det var med både møter, basarer, og juletrefester. Annen underholdning var det knapt på den tida.
Husk dette var før TV vart utbygd i Norge. Det var bare en radiokanal, NRK, her i landet og det var ikke program hele dagen enda og ikke om natta. På kortbølge fikk vi inn fiskeribølgen og om natta Radio Luxemburg med popmusikk.
På møta satt vi på de lange gråmalte bedehusbenkene og fikk både sjå lysbilder fra Afrika, og høre mye fin sang og musikk. Det var strengt regime når dette foregikk og ofte vanskelig å sitte stille for oss ungene.
På basar og juletrefest var det friere, og det gikk an både å springe litt inne og le å ha det moro. Juletreet huske æ var spikra fast i golvet og festa i den røra som utgjør samhold i salen.
Regnskapa for bedehusforeninga er bortkommet, men vil kanskje dukke opp igjen fra loft eller kjeller, som med den første forhandlingsprotokollen, som heldigvis kom til rette nylig, og som har gjort dette foredraget mulig.
Det var flere enn medlemmene i bedehusforeninga som deltok i dugnadsarbeidet, men ildsjelene måtte nok gå fremst da som no.
Ellers hørte vi at de fleste i bygda støtta opp både med gaver og loddkjøp, og dette har gjentatt seg nå etter at Velforeninga tok over og starta oppussing av huset.
Det er ikke mulig å navngi alle som har stått på for bedehuset, ei heller berømme innsatsen til hvær især, men Torleif Hyllnes og Leif Mork er ikke til å komme utenom. Jeg husker fra barndommen at disse to var sentral i det som foregikk på bedehuset, og at Leif var fast auksjonarius når stort og smått vart auksjonert bort på basar.
Torleif døde tidlig, men Leif var også primus motor og altmuligmann fram til slutten av 80 åra, da Klara Pedersen overtok og sto for det meste. Til formann vart da valgt Olav Nygård, som voks opp i bygda og hadde hatt verv i foreninga tidligere, men som vart gift, bosatt, og dreiv med møbler på Eide. Han vart den siste valgte leder for bedehusforeninga.
”Misjonstraktor`n” til Leif var på tiårs vis et velkjent syn langs stranda med sitt overbygg i treverk og plast, og med Lina på sin faste plass bak i skuffa.
I september 2006 var det bestemt et planleggingsmøte i bedehusforeningen, men dette ble utsatt på grunn av sykdom. Det er protokollført i desember samme år, et spørsmål om det
skal bli generalforsamling i 2007, og om fortsatt bruk av huset.
De lokale avdelingene av de forskjellige misjonsforeningene hadde for lengst innstilt sin virksomhet, og de gjenværende aktive medlemmene i bedehusarbeidet innså i 2008 som sagt, at de ikke lengre maktet å skaffe nødvendige midler til å vedlikeholde huset, og derfor nå ville fri seg fra dette ansvaret.
Den 02.02.2009 er siste protokollinnføring gjort. Det blir da skrevet under skjøte og øvrige dokument for overdragelsen av bedehuset Betel, til Gjemnesstranda velforening.
ble valgt til interimsstyre for å forberede dannelsen av ei ny velforening.
Den 18.01.2009, vart det holdt møte i Interimsstyret og dokumentert 45 betalende medlemmer, og den 08.02 vart det holdt stiftelsesmøte, og årsmøtet valgte det første styret i den nye foreninga, Gjemnesstranda Velforening.
Møtet var innkalla til Bedehuset, mens årsmøtet bestemte at navnet heretter skal være Fjordgløtt.
Som nevnt var Fjordgløtt navnet på ei tomt på nabogarden Hamran.
I Gjemnes Ungdomslags protokoll for åra 1932 til 1937 viser referatet fra den 07.02.1932 , at laget valgte to mann, Torstein Lossius og Kristian Bruset, til å finne tomt til en danseplatt. Platten er etter det jeg kan se ikke nevnt igjen før den 02.05.1937 da det er diskusjon om den rette tid alt er kommet til å legge den ned igjen, samt at man besluttet å kjøpe inn 10 liter linolje til å smøre platten med. Vi har noe dokumentasjon for betalt leie av tomt til platten, ved sjøen på Mikkal Harstad sin andre eiendom mellom Jutullen og Godengråa.
Jeg har blitt fortalt i ungdomstida at denne platten ett år vart tatt av en storm og ødelagt.
Vi kan anta at det var etter dette, tomta i Hamran vart skaffa og at det er her det har vært tenkt plassert et såkalt kretshus så vi kan vel nå si at” ringen er sluttet.”
