Ny (trafikk)tid langs Gjemnesstranda. Gjemnes 2013
Etter at nye E39 Astad-Høgset åpnet i vår vart trafikken langs gamlevegen på Gjemnesstranda sterkt redusert. Trafikkstøy hele døgnet er historie, og sykkel aktiviteten har tatt seg sterkt opp. Noe anleggstrafikk og gjennomkjøring er det fortsatt, men i sommerferien har nok fotgjengere med og uten barnevogn, trimere, og syklende, vært i flertall. Vi kan minnes en trafikkmengde fra 1940-1960 årene som noe tilsvarende. Den tiden var vegen en god lekeplass for unger i alle aldre. Biler hørte vi i god tid og kunne, gå til side, farten var også lavere den gang og bilførerne var forsiktigere. Vegdekket var grus og godt egnet til mange typer leik som å kaste på stikka, hoppe ruter, pelke pinn, og lignende. Idretter som lengdehopp, tresteg, løping og så videre. Om vinteren var det mulig å renne på spark, ski, og av og til på skøyter.
Den tiden ønsker vel ingen tilbake, ei heller den store trafikken som de siste årene har dominert langs stranda. Vi håper at den planlagte oppmerkingen av gang/sykkelveg på begge sider kommer snart så vi unngår at det skjer påkjørsler eller andre ulykker i den situasjonen som er nå, nemlig farligere enn noen gang. Unger og voksne har vennet seg til å bruke vegen i større grad enn før, men for mange ganger har vi opplevd at det er satt full trafikk på vegen igjen da nyvegen har vært stengt i korte perioder. Stenging varsles ikke til lokalbefolkningen, og for barn på tur alene kan dette komme som en overraskelse og skape farlige satt full.
Ny (trafikk)tid langs Gjemnesstranda
Danseplatten på Gjemnes. Den reduserte trafikken på gamlevegen over Gjemnesstranda fikk meg til å minnes ei historie om livet langs vegen fra 1930 åra som kanskje ikke er så godt kjent, nemlig at det engang var danseplatt «på vegkanten», mellom Jutullen og Godengråa, på det smale jordstykket Mikal Harstad eide der. (nå eiet av barnebarnet Stein Olav Harstad). I 1930-40 åra var det et svært aktivt ungdomslag med mange medlemmer på Gjemnes. De hadde ca. to månedlige møter i underetasjen i skolehuset der de blant anna hadde opplesning fra bladet Bondegutten, leste dikt og andre historier, diskuterte aktuelle temaer, og sang, og møta sluttet alltid med diverse leiker. I sitt møte den 7 februar i 1932, vedtok de å finne og leie tomt til en danseplatt, og valgte Torstein Lossius og Kristian Bruset til å finne egnet tomt.
På den nevnte plassen er rester etter steinmuren som var lagt opp for platten enda synlige. Platten kan ha vært ca. 50 kvadratmeter med en side ca. 5 meter fra vegkanten og motsatt side 10 meter fra flomålet. Vi kan vel tenke oss at vegkanten ble brukt både som scene for musikeren(e), og kvilested mellom dansene. Biltrafikken var neppe noe problem da det for eksempel i 1935 bare var ca. 940 automobiler i hele Møre fylke, mens det til sammenligning passerte 2799 biler i døgnet i juli 2013 gjennom bomstasjonen på Astad.
I referatene fra ungdomslagets møtebok for 1930 årene er danseplatten bare nevnt en gang til, nemlig den 2 mai 1937 da det ble besluttet at det igjen var tid for å legge på plass platten for sesongen og å kjøpe inn 10 liter linolje til å smøre platten med. Fra muntlig overlevering vet vi at platten til slutt ble tatt av sterk vind og kastet over veien og langt oppover enga på oversiden og ikke kom i bruk igjen etter dette. Kanskje var det en tidlig høststorm eller en sommerstorm fra sørøst som den vi hadde den 6 august i år, som ble danseplatten på Gjemnes sitt endelikt etter ca 10 års bruk. Når dette skjedde er ikke kjent, men siste kjente regning for leie av danseplatt fra Mikal Harstad, er datert den 14 august 1942. Årlig leie var kr 5,- .
Hvordan fremtiden for innbyggerne på Gjemnesstranda blir etter at nyvegen har vært ei stund er ikke enkelt å spå, men vi kan vel håpe at nye generasjoner som vokser opp med mindre støyende og til dels farlig trafikk mellom husene og gårdene, kan få tilbake noe av ånden og samholdet som preget ungdommene fra tiden da bilene var få og alle var godtatt og med, uansett stand og stilling.
