Kom lat oss nøyta tidi som ho skrider Gjemnes 2013
Og minnas at ho skrider ofsa fort. (Ivar Aasen)
Ja slik kunna han Ivar Aasen få sagt det. --------
I år og neste år er det mange 100 års og 200 års jubileum som skal feires i Norge, eller burde æ kanskje sei Noreg? Det er blant anna Ivar Aasen og målsaka, kvinners stemmerett, og etablering av den første faste Folkehøgskolen på Nordmøre, i 2013, og grunnlovsjubileum neste år. Det æ skal snakke om no fikk imidlertid sitt grunnlag allerede for nesten 380 år sia.
Grunnlaget
Æ trur vi må sjå litt på bakgrunnen og årsaken til at folkehøgskolebevegelsen oppsto, for å forstå hvorfor og hvordan en slik skole kunne oppstå på Gjemnes.
Det var konfirmasjonsforordninga fra 1736 i det Dansk Norske kongeriket som la grunnlaget for allmueskolen fra 1739, for før en kunne begynne på konfirmasjonsopplæringa måtte en ha lært å lese og det vart derfor undervisningsplikt. Og konfirmasjonen var skolens offentlige mål frem til slutten av 1800 åra.
En konfirmant vart rekna som voksen, og fikk statsborgerskap. Analfabeter ble ikke lengre regnet som fullverdige medlemmer av samfunnet, og det var kanskje viktigste årsak til at storbondesamfunnet sendte sine sønner på skole og godtok å betale alle kostnader. Forordning om allmueskole på landet for Danmark og Norge kom i 1739.
Disse skolene ble regnet som kirkeskoler frem til en reform i 1860 forandra dem til folkeskoler. Norges første folkehøgskole Sagatun, vart starta 4 år etterpå i 1864.
I Norge vart allmueskolen styrt av en skolekommisjon i kvar kommune.
Kommisjonen besto av presten og 5 bønder.
Målet var:
Alle skulle gå på skole og lære å lese men ellers ha full frihet. Altså var formålet at alle skulle lære å lese katekismen og bli konfirmert.
Dette har klart vært kirken og presteskapets viktigste mål for å beholde og øke sin makt, men den samfunnsstabiliserende effekten har nok også hatt betydning.
Presten, dikteren, og reformatoren Grundtvik hadde, etter tre års studier i England 1829-31, sett: ” hva personlig frihet til å tenke, tale og iverksette det han vil, dersom han ikke dermed hindrer andre i å gjøre det samme ”, hadde ført til av fremgang og virksomhet i samfunnet.
Da han kom hjem til København begynte han å arbeide for å få i gang Folkehøyskole for å fremme lignende utvikling i Danmark, Norge, Sverige, og Finland.
Den første folkehøgskole startet i Rødding i Slesvig den 7 november 1844, tross sterk motstand fra høyrepartiet Det Slesvig Holsteinske Parti.
Da Grundtvig fylte 70 år i 1853, hadde 471 personer (herav 92 Norske) Danske og Norske samlet en gave på 7000 rdl ”som en ringe begynnelse til å starte en folkehøyskole”.
I Norge gikk det enda ti år med debatt og kamp mot det bestående.
Norges første faste folkehøgskole, Sagatun,ble startet i Hamar i 1863 av Henrik Anker og Olaus Arvesen, med over 80 elever første året. Pengene kom fra arven Henrik Anker fikk etter sin far som døde samme vår.Da riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 forhandlet frem Norges Grunnlov var det uten deltakelse av bønder og arbeidere.
For forkjemperne for Folkehøgskolen var skolering av landsbygdenes ungdom et sentralt mål, og en god beskrivelse av behovet for dette finner vi i diktet en av skolens første elever Lars Alhaug, hadde skrevet til avslutningsfesten på Sagatun i 2001
Det begynte slik :
Aanderne straalte over slekter, som led
og stred for brødet i ansigtets sved,
med ludende hovud og ryg saa kroget;
skaldene sang, for slekter som sov
dorsk under tryk for vanernes lov
sukkende tungt under trellekaarsaaget.
---- Kommer ei vår for det arme krypet ?.
Findes ei længsler i folkedybet ?.
(Chr Bruun: beskriver formål og hensikt slik i sin bok Folkelige Grunntanker utgitt i 1878)
Folkehøiskolens hovedformål har været og maa bli at lede ungdommen ind
til de livskilder som strømmer gjennom kristendommen, historien og mors-
maalet, og saaledes føre til sann dannelse av personligheten.
Folkehøyskolen var fra første stund tenkt som skoler for bøndene og
landsens folk. Frigjørelsen i 1814 setter våre bønder store oppgaver og
stiller sterke krav til dem. Folkehøyskolen vil friste paa at styrke vore bønder
i møte med det fremmede ved at give dem opplysning så godt den kan det
på hjemlig grunn.
Dette var noe presteskapet og borgerskapet kunne enes om å bekjempe. De mente at når allmuens ungdommer lærte nok til å lese katekismen og bli konfirmert, behøvde de ikke å kunne skrivekunsten. De skulle jo bare arbeide.
Borgerskapets ungdom fikk jo gå på latinskolen og sågar høyere institusjoner, og fylle alle behov landet måtte ha for ledere og lærde.
Kunnskap er makt, og presteskapet og borgerskapet ville beholde makten for seg og sine.
Men folkehøgskoler kom i gang flere steder i landet og saken fikk styrket stillingen og i 1869 vart Sæmund Vik , oppvokst på Frei, styrer for den første Folkehøgskole på Nordmøre. (1869-1872).
Ambulerende Folkehøgskole med to år på kvar plass var den vanligste ordninga på denne tida. Vik vart senere stiftskappelan i Trondheim, sogneprest i Aure, og representant for Romsdals Amt på Stortinget fra 1883. Om denne karen fortel Nils Tore Leivdal i bind nr 7 i Bygdaboka for Gjemnes at han var fra Bergsøya og eigentleg hette Sæmund Halvorsen Storvik, og at første Folkehøgskulekurset han holdt var i Todalen med 14 elever, og med god hjelp av Erik Kårvatn
Vinteren 1870/71 heldt han folkehøgskulekurs på et loft på garden Myrå på Silset. Tredje året prøv han med kurs i Stangvik men der måtta han gi opp da det vart for få elever. Sæmund var onkel til tippoldefar til dagens drivar i Storvikja, han Knut med Barten(Ehh, uten barten, den for når bompengeinnkrevinga var slutt på Krifast), og Bergsøya var den gang en del av Frei kommune. Det er oppgitt at han dreiv i tre år men kor han heldt te siste året væt æ ikkje.
Så, fire år senere, i 1876 skjer det noe igjen!
Nordmøre Amtsskole blir opprettet som ambulerende skole, og et folkehøgskolekurs gjennomføres i Halsa kommune.
På Amtsskolen vart Olaf Olafsen styrer første året. Han hadde i 1874/75 drevet folkehøgskole på Veøy sammen med Ole Moe, Han vart senere sogneprest i Ullensvang. Året etter tok bror hans John Olafsen over og drev i 4 år.. Han vart senere styrer for amtsskolen på Heidemarki.
Fra 1891 tok O.K Skuggevik over som styrer. Han skal vi høre mer om senere.
Gardbrukarsønnen Daniel Knudtsen Sæter, fra Halsa var en villstyring i oppveksten, men må ha retta seg fort for han ble ansatt som omgangsskolelærer i heimkommunen allerede som 17 åring.
Han fikk i gang en folkehøyskole på Bynesset i 1876 og holdt der fire kurs i alt, 2 for gutter og 2 for jenter. Samme kursene holdt han og i 11 andre bygder i søre Trondheims Amt, og i heimkommunen Halsa kommune på Nordmøre.
Denne skolen fikk støtte av” Nordenfjeldske folkehøiskoleforening” som betalte skolepenger for de elever som hadde dårlig råd. Sæter var stortingsmann fra 1882-
Så var det han Henrik Rytter da, og Nordmør Folkehøgskule på Gimnes.
NRK`s første Riksprogramsjef, senere Professor, Olav Midttun, skriv om Henrik Rytter at han var: Gild og morosam å vera i lag med livfull og spirituell og fengslande, med ein barnegod smil. Der var alltid ordskifte der han var med for han var eggjande og ideane olla i han.
Henrik Rytter (1877-1950) var privatlærer, og ellers lærar på Lista , Hildrestrand på Sunnmøre, Kristiansund, og til slutt på Møre Folkehøgskole (1899) i Ørstavik, før han starta Nordmør Folkehøgskole i 1913. Første året leide han husa på garden Gimnes på Gjemnes av Bolsø Sparebank. Året etter kjøpte han garden på auksjon og dreiv skole, internat, og jordbruk til 1916 da han Ola Gimnes tok over garden igjen etter odelsinnløsing.
Fosna Maallag var den beste støtte for Nordmør Folkehøgskole, og bevilget allerede første året kr 1500, og lovde kr 1000 hvert år de neste fem år. Skolen fikk også bekreftet både amtstilskudd og statstilskudd før den begynte.
I Kirke og Undervisningsdepartementets jubilæumsskrift av 1914 i anledning Ungdomsskolens 50 år i Norge står blant annet.
Etter nye regler fastsatt av Stortinget i 1912 fikk folkehøgskolene kr 1400 i fast grunntilskudd og kr 10 pr elev. Videre fikk de 4/9 deler av lærer og timelærerlønna under forutsetning av at lønna var minst kr 1300 for menn og kr 800 for kvinner. Tilskudd til styrerens lønn ble beregnet etter en årslønn på kr 2000,- I samme stortingsvedtak vart det også bestemt at en med minst 5 år som lærer ved en folkehøgskole kunne bli styrer av en folkehøgskole og Henrik Rytter hadde nettopp 5 års praksis ved Møre Folkehøgskole da han kom til Gjemnes
Stortinget hadde i 1913 bevilget kr 100.000 til utlån fra invalidefondet for at folkehøgskoler og andre ungdomsskoler kunne kjøpe jord og bygninger til driften. Fire Folkehøgskoler fikk lån første året, men om Rytter sin Nordmør Folkehøgskule på Gimnes var en av disse kjenner jeg ikke til. Skolen på Gimnes er omtalt som den siste av 22 igangværende folkehøgskoler i 1914, i dette jubileumsskriftet.
Økonomien i dette prosjektet måtte ha vært anstrengt og helt avhengig av støtte fra mange hold. Kvar elev betalte kr 10 for et 24 ukers kurs(Oktober- Mars). Sia dette var bondeungdom kan vi rekne med at de måtte være heime fra vår til høst.)
Med 45 elever i snitt vart dette kr 400 pr år i inntekt. Fru Rytter dreiv Internatvirksomhet og leide ut loftrom til guttene i hovedbygningen og til jentene i Raustuå. Husleie for 24 uker var kr 15 + kr 030 pr uke for ved og lys. Middag kosta kr 2,30 for gutter, og kr 2 for jenter, pr uke.
Mange måtte leie seg inn privat på gardene i området.
Elevene kunne søke om pengestøtte fra Romsdals Amt, men det var amtsskolestyret som fordelte tilskuddene så om de ville” hjelpe” elevene hos” konkurrenten ”Folkehøgskolen, eller prioriterte sine egne elever er ukjent. Kirkedepartementet bevilget hver elev inntil det tredobbelte av tilskuddet fra amtet ca tilsvarende kr 1,- pr skolemåned (Amtet da ca 30 øre)
Generelt anbefalt max stipend var ca kr 120,-
For Nordmør Folkehøgskole og andre nystartete skoler gjaldt de nye reglene fra 1/7 1913, for igangværende skoler gjaldt ordningen fra 1/7 1914.
Æ har et klassebilde som en amerikaner har lagt ut på nett. Bildet viser i alt 43 elever samt Henrik Rytter sjøl, Lærer Anders Todal, Lærerinne Emma Sjølset, og Husmor Fru Rytter(Ovidia Olason, Ørsta). Et lite bilde av husa er og med.
Flere av disse kan være fra Øre eller Gjemnes kommuner, og som noen av dokk kanskje kan ha hørt om, med navn som Josefa Indergaard, John Neergaard, Anna og Gjertrud Nilssen, Ragna Jemne og Agda Engdal, Jon Heggem og Jakob Gimnes. I tillegg til ansatte lærere hadde de og flere foredragsholdere.
Leivdal forteller om skoleåret -1915-16 at det var 47 elever med bl.a. Elise Høgset(nessa), Inga Hyllnes(Hajtla), og Ola Sjømæling, Så det bildet jeg har stammer nok fra skoleåret 1913 -14, eller 1914-15
Æ trur det er ei ganske vanlig oppfatning blant folk i dag at det var folkehøgskole på Gyl i Tingvoll, før Rytter begynte på Gjemnes. Det er både rett og galt. Som de snart ska få hør va det folkehøgskole i Tingvoll, og det var skole på Gyl, men ikke samtidig, og de var på en måte konkurrenter.
Ja så gale konkurrenter var de at når det vart kjent at han Henrik Rytter planla å starte folkehøgskole på Gimnes Gård, sette styreren for amtsskolen, han O.K. Skuggevik, seg ned og skrev et brev til Herredsstyret i Gjemnes.
At Amtsskolen og Folkehøgskolen var konkurrenter og hvorfor, skal vi høre litt mer om senere. Først litt om Amtsskolen på Gyl og Folkehøgskolen på Gimnes og konkurransen derimellom.
Brevet Amtsskolestyrer Skuggevik sendte til Gjemnes herredsstyre har æ ikke sett fordi postprotokollen fra den gang ikke er digitalisert og befinner seg i et arkiv på Sunnmøre, men ut fra Herredsstyret si behandling av brevet i møte den 30 September 1913 kan vi ane litt av spørsmålene og den uro som hersket.
I Brevet har styreren stilt 5 spørsmål” i anledning den nuværende Nordmøre Amtsskole`s opprettholdelse og plan, eller i tilfelle dens nedleggelse, opprettelse av en privat bondeungdomsskole, til besvarelse”
Han Skuggevik ville altså ikke en gang bruke navnet Folkehøgskole, men brukte i stedet det noe nedverdigende Bondeungdomsskole:
I kommunestyreprotokollen står følgende om saken:
” Herredsstyret slutter seg fullt ut til den i sagens anledning valgte komite`s besvarelse, av de fire for komiteen fremlagte og besvarede spørgsmaal”
I anledning spørgsmaal 5 besluttedes: Under forutsetning av at den mulig opprettede bondeungdomsskole blir dreven nogenlunde etter den for amtsskolen vedtagne plan med mulig indskrenkning av kurset`s varighet, er herredet villig at yde et forholdsvis bidrag i det nevnte tidsrom.
Vi kan vel tenke oss at spørsmålet her var om herredsstyret ville gi økonomisk støtte til denne såkalte Bondeungdomsskolen.
Protokollen forteller intet om hvorvidt slik støtte faktisk ble gitt men det er sansynlig i og med at den eneste forutsetningen herredsstyret satte, allerede var oppfylt i og med at Amts og statsstøtte var innvilget etter oppfyllelse av samme forutsetninger.
Siste punkt i saken fra amtsskolestyret er en forespørsel om: ” Herredet ønsker at faa Nordmøre amtsskole stationered inden herredet og i dette tilfeldet yde skolen et aarlig bidrag. Ligeledes spørges om herredsstyret anser det heldig at kurset ved nevnte skole indskrenkes til 6 a 7 maaneder og at der foretages nogen indskrænkning av de praktiske jordbruksfag.”
Dette besvares av herredsstyret med følgende korte og fyndige setning: På grunn av manglende lokaler kan amtsskolen ikke plasseres i herredet. Man tror at kunne anbefale et 6 a 7 maaneders kurs, med derav følgende fagindskrenkning.
Ta er alt æ har funne om Nordmør Folkehøgskole i Herredsstyret sin protokoll for de åra den eksisterte. Han Rytter kjøpt garden på auksjon i 1914, etter konkurs og tapte den igjen på odelsløsning ved konkursskyldneren i 1916.
I Odelsløsningssaken, har det tydeligvis oppstått tvil om et jordstykke som kommunen har kjøpt som tilleggsjord til kirka. Herredsstyret gir grei beskjed til advokaten som representerer banken, som hadde pant og solgte jordstykket, at de forholder seg til de avtaler som er gjort og at eventuelle problemer mellom bank og odelstaker blir ansett herredsstyret uvedkommende .
Det ser dessverre ut til at ganske mange sider er fjernet fra protokollen så noen flere behandlinger av denne skolesaken kan det ha vært, men som så kan ha blitt borte på den måten at sider er tatt ut og ikke blitt satt inn igjen.
Garden Gjemnes (i dag ofte brukt Bruset etter slekta som no eig) er en av kommunens og områdets eldste gårder. Ja den er sannsynligvis like gammel som bosted som Høgset som æ fortalte om i fjor. Den ligg godt beskytta mot alle slags ver og vinda under fjellet som vi kalla Gjemnesaksla. I steinaldertida var det her som på Høgset , god utsikt mot farer som lurte både fra fjell og sjø, og gode sanker-, og jaktmuligheter, i fjell og sjø.
I Gards og ættesoge for Gjemnes bind 7, gjør han Nils Tore Leivdal greie for garden og den kjente delen av dens historie på en mye grundigere og bedre måte enn æ kunne ha gjort. Han forteller at det på Norsk folkemuseum finnes en lysestake fra Gjemnes, fra år 1165, men at de første skriftlige opplysningene stammer fra 1400 tallet. Leivdal forteller og blant anna om at han Per på Gemnes, gav en bukk til erkebiskop Olav Engelbrektson under riksmøtet i Bud i 1533. Noe æ fant ganske morsomt.
Han skriv og en del om Henrik Rytter og Nordmør Folkehøgskole og en del har æ henta der og satt inn mellom de mer offisielle kildene.
Som følge av alt for store kårytelsa som et par generasjona bevilga seg i ca førti år, fra ca 1870, vart garden i 1912 overtatt av Bolsø Sparebank da eieren Ola Gimnes gikk konkurs.
Henrik Rytter leide husa i 1913. Han starta med 24 ukers folkehøgskulekurs fra oktober for gutar og jenter som hadde fylt 17 året før. Han reklamerte med at: her gikk dampskip kvar dag, og over Battenfjordseidet gikk den gamle kjente ferdslevegen sunnanfrå..
Det er fagert på Gjemnes med væne bygder omkring og husa er i ærværdig gammel stil med store tre ikring.
Skolens formål var å være ei kraft og hjelp i arbeidet for framsteg og utvikling i de Nordmørske bygder.
Dette skulle oppnås gjennom å: vekke ungdommen til syn for pliktene mot Gud, heim og fedreland. En skulle nøre hugen til et trofast og strevsamt arbeidsliv i heimlege bygder, og åpne synet for det sant store i menneskelivet. Skape respekt og lyst til arbeid og vekst i bygdene og i heimen.
Folkehøgskolene skulle ikke ha spesielle linjevalg, men konsentrere seg om å gi elevene næring til åndslivet og være dem til gavn og lyst i livet.
17-18 års alderen ble sett på som den tida da åndslivet vakna i de unge, eller som Grundtvik kalte det: Åndens skabertime
I Norge har Folkehøgskolens motto siden den første ble startet vært; en skole for livet.
Vi kan gå ut fra at Rytter også fulgte dette og Leivdal skriv i Bygdeboka at: faga på Nordmør Folkehøgskole var: norsk, soge, samfunnslære, litteraturhistorie, landkunne, naturfag, rekning, song, handarbeid, og gymnastikk. Opplæringa i rekning skulle være slik at ein kunne ha nytte av det i det praktiske liv.
Det var to sangtimer i uka, men og sang før og etter kvart foredrag og ellers når det trongst for å kveikja hugen.
Vi kan sammenfatte årsaken til at Rytter starta Nordmør Folkehøgskole på Gimnes til følgende seks forhold.
-Stortingsvedtaket av 1912 ga folkehøgskolene forutsigbare årlige inntekter.
- Vedtaket ga åpning for gunstige lån til investering i lokaler og/eller eiendom for
virksomheten.
- Folkehøgskolesaken fikk stadig en sterkere stilling i samfunnet.
- Den gamle storgården Gimnes gikk konkurs og ble ledig for leie og kjøp.
- Gjemnes ligger nær Henrik Rytter`s fødested og oppvekststed.
-Henrik Rytter hadde stort engasjement for målsaken og Folkehøgskolesaken og med nytt
regelverk gjeldende fra 1913, kunne han bli styrer på egen skole.
Gården etter Rytter.
Etter å ha mista Gjemnesgarden flytta Henrik Rytter til Asker og forlot drømmen om å bli skolemann og bonde. Han var senere blant anna redaktør i Ung Norig, oversetter, og dikter.
Han var en aktiv samfunnsdebattant og har hatt stor innflytelse i ungdomsbevegelsen og målrørsla.
Gjemnes og Nordmøre mista dermed en mann og ei etterslekt som kunne ha vært til stor nytte og ære for folk, kommune, og fylke. Mye og mangt kunne sett annerledes ut på Gjemnes om ikke odelsinnløsinga hadde skjedd.
Han Ola Olson Gimnes som overtok garden igjen etter odelsløsning, måtte igjen gå fra den 8 år senere i 1922, og Brusetslekta overtok som eiere av garden.
Klassestrid blir Skolestrid.
Æ nevnt i stad at det var strid mellom amtsskoler og folkehøgskoler
Dette skyldtes at folkehøgskolene stod i strid med” det gamle” i pedagogikken. I det gudelige hadde de prostene og” de Vakte ” mot seg, og i det politiske, høyresiden og embetsverket. Disse så at folkeskoletanken vant mer og mer frem uansett ka de forsøkte av finurligheter for å hindre det. I storting og embetsverk hadde motstanderne av folkehøgskolebevegelsen makta og besluttet å få egne offentlige skoler i gang, som kunne ødelegge og tyne de private folkehøgskolene.
Slik kom amtsskolene i gang i 1875. Nordmøre og Sunnmøre fikk sin amtsskole i 1876. Amtsskolene var omflyttende med to år på kvar plass til 1898, da Romsdal amt leide gårder til sine tre skoler.
Nordmøre amtsskole ble da fast i Tingvoll, der gården til styrer O.K Skuggevik på Gyl ble leid. Skolen drev da med tre mannlige og to kvinnelige lærere. En av amtets husmorsskoler var og ved denne skolen.
Da Romsdal fikk sin amtsskole i1877 ble det og bestemt at det foruten 6 måneders kurs for gutter skulle det være et 3 måneders kurs for jenter hvert år og ei lærerinne i kvinnelig håndarbeid ble ansatt på hver skole.
I 1911 var grunnlønna til styreren i de tre amtsskolene i Romsdal Amt fastsatt til kr 1800 med tillegg på kr 150 etter 3og 6 år. Topplønn vart da 2100/år.
Etter opprettelsen av amtsskoler vart det plutselig konkurranse om elevene og mange Folkehøgskoler måtte gi opp da Amtsskolene hadde bedre økonomiske vilkår med bevilgninger fra amtet og staten.
I 1898 var det bare 6 Folkehøgskoler igjen i landet.
Maalrørsla, norskdomsarbeidet og mange andre område, led under det politiske uføret som rådde fra 1886-1894.
Striden med amtsskolene stilna sjølsagt når Folkehøgskolene blei lagt ned, men mange av lærerne fra nedlagte folkehøyskoler fikk jobb i amtsskolene og førte sin ånd fra folkehøyskolen med seg dit..
Heldigvis hadde ungdomsrørsla blitt stor nok til å få makt og innflytelse, og fra 1898 vart det igjen oppgangstid for folkehøyskolene.
I en tale på Sagatun Folkehøgskole i 1901, minnet Bjørnstjerne Bjørnson om hva folkehøyskolen tross all motstand og liksæle hadde gjort for hele folket. :Uten Folkehøyskole ville den selvstendighetskamp som vi dels enda fører, og vort selvstyre, ikke være naaet saa fort og saa godt, om det overhode var nået.
I 1912 fikk vi så det stortingsvedtaket som æ nevnt tidligere der amtsskoler og Folkehøgskoler på det nærmeste vart likestilt når det gjaldt økonomiske tilskudd fra det offentlige og vi kan vel si at striden var over og forkjemperne for folkehøgskolen hadde vunnet fram. I denne nye situasjonen var det altså at Henrik Rytter etablerte Nordmør Folkehøgskole på Gimnes Gard.
Sunnmøre fikk sin første folkehøgskole i1871-1873) på Skodje, og noen år senere fikk og Romsdal sin folkehøgskole.
I Norge var det to typer folkehøgskoler:
-De frilynte folkehøyskoler, støttet av private, målrørsla, og den politiske venstresida.
-De kristne folkehøyskoler, støttet av misjonsforeninger, deler av presteskapet og fraksjoner av høyresida i politikken.
I 1920 ble amtsskolen omdøpt til Fylkesskole og fra 1949 ble de siste slått sammen med folkehøyskolene.
Høgtun folkehøgskole etablert i 1917
Nordmøre folkehøgskole etablert i 1920
Fædrelandet fordrer indsiktsfulle borgere, friheten fordrer tenkende sa Henrik Wergeland (F.Skolen i Danm.s 87).
Per Gimnes Gjemnes 2013
