Ytre Gjemnes Kystkultursti - Jernaldergården på Einneset.
Det er flere Delmål for Kystkulturstien, og ett av disse er å synligjøre og fortelle historien om Jernalderfunnet på Einneset i 1965.
Høgsetområdet er kjent for mange funn av oldtidsminner under jordbearbeiding, og de mange gravrøysene på Ikorneset. På eiendommen til Rolf Høgset har det i hans levetid blitt funnet større mengder flintbiter i åkrene, og tomteutgraving avslørte «store mengder» flintavslag. Dette må bety at høydedraget nedover fra fjellfoten har blitt brukt helt fra flintbrukertida, og at det kan ha vært et Såkalt flintverksted her.
Nydyrkingsarbeid ovenfor Einneset på 1950/60 tallet avslørte flere områder med betydelige kulturlag i jorda, og på ett sted kunne en «steinsetting» indikere at det hadde vært bebyggelse der. I 1965 bevilget kommunestyret kr 5000 for å få utført en forundersøkelse som da ble gjennomført samme sommer.
Iflg avisene var dette kanskje første jernaldergård funnet i Møre og Romsdal eller Midt Norge og «alle» var enige om at undersøkelsene måtte fortsette.
Uvisst hvorfor ble det deretter stilt om funnene. Selv om dette ble antatt å være det første funn av jernaldertufter i Møre og Romsdal , ble det ingen oppfølging og utgraving i de følgende årene. Jeg tror at dette kan skyldes flere forhold.
Kommunesammenslåingen i -64/65 var svært omstridt i Gjemnes, og restene av de 5000 kronene som gamlekommunen bevilget til formålet kan ha blitt omdisponert til andre formål i den nye kommunen. Politiske prosesser og bygdeinterne stridigheter må ha spilt en rolle, og andre forhold lokalt kan ha medvirket til at dette etter hvert forsvant under glemselens slør. Noe underlig er det likevel at da kommunen og Fylket i 1991 etablerte Ikorneset Folkeminnepark – Fornminneområde, inkluderte de ikke Funnet på Einneset.
Uheldige sammentreff.
Ansvarshavende for undersøkelsene i -65, var tidligere Konservator Sverre Marstrander ved Universitetets oldsaksamling i Oslo.( fra 1938 til 1948). Deretter ble han førstekonservator og bestyrer av Det Kgl. Norske Videnskabers Selskabs oldsaksamling i Trondheim, fra 1948 til 1968. Han ble i 1968 professor i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo, og bestyrer av oldsaksamlingen. Dermed «forsvant» nok Jernalder- utgravingen på Høgset ut av fokus og ut av ansvarsområde.
Arkeolog under utgravingen var Fredrik W. Gaustad, som bare var utlånt en kort tid, var da opptatt med Rana undersøkelsene. Dette var et av de største arkeologiske prosjektene på 1960-tallet. Utbyggingen av blant annet Rana kraftverk førte til at store områder skulle demmes ned.
For å sikre kunnskap om kulturminnene i området som ville bli berørt av oppdemmingen, ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser hver sommer mellom 1960–1969. Disse ble ledet av Fredrik W. Gaustad (1930–1988).
Gaustads mål var å gjennomgå alt materialet etter utgravingen og publisere det i en større sluttrapport. Dessverre døde han før dette ble sluttført. Imidlertid rakk han å publisere fire artikler om Rana-undersøkelsene. Etter Gaustads bortgang ble alt materialet liggende i magasinet til Vitenskapsmuseet.
Da jeg i 2012 skulle skrive en historie om Gravhaugene på Ikorneset ble jeg interessert i å finne ut mer om hva som hadde skjedd i denne saken også. I Gjemnes Ytre var vi da begynt å snakke om en kultursti i et utvidet område, og en full avklaring av funnets betydning føltes veldig aktuelt.
En artikkel i magasinet Spor fra 2018, omhandler en sak om ny behandling av arkivmaterialet fra Rana utgravingene og jeg har kopiert følgende :
Frem fra glemselen
Rana-undersøkelsene var et av de største arkeologiske prosjektene på 1960-tallet. Utbyggingen av blant annet Rana kraftverk førte til at store områder skulle demmes ned. For å sikre kunnskap om kulturminnene i området, ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser hver sommer mellom 1960–1969. Disse ble ledet av arkeologen Fredrik W. Gaustad (1930–1988). Nå er materialet fra Rana-undersøkelsene gjennomgått gjennom Revita-prosjektet, og hentet frem fra glemselen.
Funnet på Eineset i 1965 beskrives som en arkeologisk sensasjon i lokalavisene fra denne tiden, og likevel er ikke noe gjort med det. Vitenskapsmuseets arkiver på Gårdsnummeret inneholder kun noen bilder, avisartikler, og litt korrespondanse.
Revita prosjektet har avslørt at Gaustad sitt materiale er vanskelig å tyde og tydeligvis store mengder som måtte sorteres og katalogiseres på nytt. Kan det da også finnes en mindre mengde notater og annet fra utgravingen på Einneset i en arkivboks iblant materialet som er lagret etter Fredrik W Gaustad i arkivene sammen med Rana materiellet.? For Gaustad var undersøkelsene på Høgset bare et lite avbrekk fra feltlivet i telt inne mellom fjellene i Rana. Jeg tror likevel at denne erfarne profesjonelle arkeologen fulgte alle prosedyrer for notater målinger, og dokumentasjon av sitt arbeide. At dette materiellet finnes blant hans etterlatte materiell, har jeg også tro på.
Jeg tror ingen har lett etter dette materiellet i alle disse årene som har gått, og om noen har sett det ville det neppe ha blitt undersøkt særlig grundig av personer som ikke spesielt var på leting etter det, men for eksempel etter materiell fra Rana.
Dette kan også ha skjedd med det mye mindre materialet fra Høgset !
Funnet på Einneset i 1965 beskrives som en arkeologisk sensasjon i lokalavisene fra denne tiden, og likevel er ikke noe gjort med det. Vitenskapsmuseets arkiver på det aktuelle Gårdsnummeret inneholder kun noen bilder, avisartikler, og litt korrespondanse.
Revita prosjektet har avslørt at Gaustad sitt materiale er vanskelig å tyde, og det var tydeligvis store mengder som måtte sorteres og katalogiseres på nytt.
Et nytt spørsmål til Arkivaren
Kan det da også finnes en mindre mengde notater og annet fra utgravingen på Einneset i en arkivboks iblant materialet som er lagret etter Fredrik W Gaustad i arkivene, sammen med Rana materiellet.? For Gaustad var undersøkelsene på Høgset bare et lite avbrekk fra feltlivet i telt inne mellom fjellene i Rana. Jeg tror at denne erfarne profesjonelle arkeologen fulgte alle prosedyrer for notater, målinger, og dokumentasjon av sitt arbeide på Einneset. At dette materiellet fantes blant hans etterlatte materiell, har jeg også tro på.
Det samme som for Rana kan ha skjedd med det mye mindre materialet fra Høgset at det har blitt liggende i en litt anonym arkivboks som ingen har leita etter.!
Jeg tror ingen har lett etter dette materiellet i alle disse årene som har gått, og om noen har sett det ville det neppe ha blitt undersøkt særlig grundig av personer som ikke spesielt var på leting etter det, men for eksempel leita etter materiell fra Rana.
Siste nytt:
Tidlig i April 2024 snakket jeg igjen med arkivar Ruth Iren Øyen ved Vitemskapsmuseet i Trondheim. Om historien jeg har skrevet ovenfor.
Hun fortalte da at hun har lett igjennom materiellet etter Gaustad og kan ha funnet noen flere bilder. Hun hadde ikke funnet skriftlig materiale om Einneset. Hun nevnte at årsaken kan være at de som ordnet med Gaustads etterlatte notater og uferdig materiale kan ha feilvurdert og destruert det om det i det hele tatt hadde vært noe.
Det har vært mange uforutsette hendelser og uheldige omstendigheter etter dette funnet. At det også har vært en kommunal og Fylkeskommunal unnlatelsessynd når dette ikke ble fulgt opp, får stå for min regning. Gjemnes Ytre har allerede startet arbeid for å løfte dette frem igjen for å finne noen flere biter fra oldtidshistorien i Gjemnes.
Den teknologiske utviklingen av jordradar har gitt nye fantastiske funn fra oldtid og Vikingetid også i Møre og Romsdal. I fylket virker det å være mindre interesse for dette enn for andre funn og alternative tilnærminger er vårt neste arbeidsmål.
Vi håper også at ny kunnskap kan hentes frem til fordel for aktiviteter i kommunen.
