Boligdrømmen

Publisert av Per Gimnes den 01.01.24. Oppdatert 17.12.24.

Kommunens store prosjekt. Innspill fra Gjemnes Ytre januar 2024

Til Gjemnes kommune.

Mrk. Boligdrømmen.

Gjemnes Ytre

Det er med interesse vi har sett på Gjemnes Kommune sin nye satsing: Boligdrømmen.

I et møte med Gjemnes Ytre sa kommunedirektør Inge Falstad at «Hele Kommunen»,
skal taes i bruk, også Ytre Gjemnes.

Vår Boligdrøm er « Skoleplassen» Samlokaliserte boliger eller Bofellesskap, på tomta til Gjemnes Skole.                              Også sydsiden av Bergsøya mellom Halset og Berge kan være aktuelt som bosted og der er interesserte grunneiere, men lite infrastruktur, noe som vil bety høyere kostnader og lengre utviklingstid.

Gjemnes skole har vært sentral i vårt lokalmiljø  i 60 år og vil bety at mange eldre også kan beholde sin geografiske identitet og tilknytning til bygdene i Ytre Gjemnes. Plassen har god beliggenhet med tanke på veg og offentlig kommunikasjon, og kan langt på veg svare ut kommunestyrets ofte uttalte ønske om å utnytte potensialet for bosetting på Gjemnesstranda. (også kalt indrefileten i kommunen, juvelen , Gullkysten, osv.) Plassen har sydvendt beliggenhet, med solgang hele året og er godt skjermet for de fremherskende vindretningene i området.

Her kan et desentralisert bomiljø med gode Demografiske variabler etableres ved å utnytte tomtens øvrige muligheter for utbygging, sammen med en fornyet utvikling i det tidligere planlagte nærliggende kommunale byggefeltet. Kommunens mål om flere innbyggere kan lettere bli nådd ved etablering av flere boliger og boligformer både for unge og eldre , enslige og samboende. En godt planlagt utbygging av «Skoletomta» kan bidra til at flere unge ikke flytter ut av kommunen og at tilflyttere fra andre distrikter som ventes å øke spesielt med nyetableringene SNR, Normoria, og Campus, og sterkt økende kompetansearbeidsplasser i Marine næringsindustrier på Nordmøre

Bortsett fra kostnaden med å sanere det falleferdige skolebygget vil dette området kunne utvikles uten dominerende utbyggingskostnader, da offentlig infrastruktur allerede er på plass. Den utsprengte tomta for skolen kan enkelt bebygges med for eksempel en rekke mindre leiligheter for utleie eller privateide, til ungdom ,studenter, enslige. Over disse på nivået skoleplana kan samlokaliserte boenheter, private omsorgsboliger, rekkehus, eller lignende etableres.

Tomta har også gode plasser for eventuelle parsellhager, hagestier, trimområder, osv., som bidrar til et godt bomiljø.

En markering av tomtearealet i oversikten for Boligdrømmen, med strategiske tanker om utviklingsmuligheter, bør snarest komme på plass. Det ville gi interesserte kjøpere/leiere, og eiendomsutviklere mulighet for videre planlegging, og kommunen kan få realisert verdien av eiendommen.

 Avvisende argumenter for utnyttelse nevnt som grunnlag for status i kommunens arealplan for Gjemnesstranda, har etter vårt syn liten eller ingen relevans for det aktuelle området.

 Vi tenker oss at tomta er perfekt til å etablere  boligformer som har enkel arrondering, og er godt tilpasset eventuelle aldersrelaterte funksjonshindringer, og som svarer ut regjeringens  mål om at flere private botilbud bør etableres for å, «bo hjemme hele livet». Gjemnes  er en landbrukskommune, men tida da to eller flere generasjoner kan/vil

Vi håper boligkontoret og arbeidsgruppa for BOLIGDRØMMEN I GJEMNES, vi se på muligheten for å oppfylle vår Boligdrøm, og ser frem til en dialog for å avklare denne muligheten