Om Gjemnesstranda

Gjemnesstranda omfatter området mellom Dunadteigen/Blakstad til Høgset. Strekningen hørte til Øre prestegjeld til Gjemnes Kirke ble bygd og innviet i 1893.   Kirka fikk tomt utskilt fra Gjemnesgarden, På høgste punktet bak kirka lå tidligere Gjemnes Tingsted som hadde eksistert fra alders tid og ellerd fungert som sentralt ting for store deler av bygdene rundt Fjordbassebget her fra tidlig 1600 tall. Steinbordet og steinbenkene tinget brukte ble brukt i arbeidet med kirkemurene. Bordet hadde runer innslått iflg.byggmesteren. Det nye herredet bygde senere kommunehus på oppsiden av kommunevegen tvers overfor Kirka. Huset brukes nå som bolig.

Storlandet soknet til Kværnes og Bergsøya til Frei før dette men ble i 1893 samlet til Gjemnes Herred.                                Gjemnesgarden var en storgard allerede før reformasjonen i 1537 og kan ha vært Høvdinggård/Kongsgård, fra førkristen tid. Strategisk og sentral beliggenhet ved fjordbassenget og knutepunktet Bergsøya. Gården har hatt åpne og gode siktelinjer til farleden og var lett å forsvare mot angripere som bare kunne komme sjøvegen. En smal jebnt stigende rygg i terrenget fra sjøen til fjellfoten ga forsvarerne et vesentlig overtak ovenfra og ned mot angripere. 

Grendahuset Fjordgløtt: 




Foredrag om Folkehøyskolen på Gjemnes

Foredrag om Folkehøyskolen på Gjemnes

Henrik Rytter (1877-1950) var privatlærer, og ellers lærar på Lista , Hildrestrand på Sunnmøre, Kristiansund, og til slutt på Møre Folkehøgskole (1899) i Ørstavik, før han starta Nordmør Folkehøgskole i 1913. Første året leide han husa på garden Gimnes på Gjemnes av Bolsø Sparebank. Året etter kjøpte han garden på auksjon og dreiv skole, internat, og jordbruk til 1916 da han Ola Gimnes tok over garden igjen etter odelsinnløsing. Fosna Maallag var den beste støtte for Nordmør Folkehøgskole, og bevilget allerede første året kr 1500, og lovde kr 1000 hvert år de neste fem år.

Les mer